Du går glipp av noe hvis du kun tenker på konjakk når du tenker på tjener Boldt i Matador, som spør om selskapet vil ha konjakk eller likør til kaffen. I likhet med Baileys har likør gått veldig tilbake siden Matadortiden, mens konjakk for lengst har fått kultstatus.

Overskriften har Norge en del av æren for. Det franske konjakkområdet, som ligger 465 km sydvest for Paris og 120 km nord for Bordeaux, var nemlig fram til 12. århundre først og fremst kjent for sin saltproduksjon, og sin tynne hvitvin laget på Ugni Blanc-, Colombard- eller Folle Blanche-druer, som nordmennene hyppig begynte å importere sammen med saltet. Dette var startskuddet for en kraftig utvidelse av vinmarkene. Men vinen hadde ikke godt av reisene, noe som ga nederlenderne idéen om å destillere den. Ingen dum idé, da det også tok mindre plass. Selve destilleringsprosessen kalte man å ”brenne vinen”, hvilket på nederlandsk ble til ”Brandewijn”; og senere til det vi i dag kjenner som Brandy.

Brandy er som oftest fortsatt kun destillert én gang, og kan komme fra alle andre steder i verden enn Cognac. Det finnes mange gode historier om hvem som fant på å dobbeltdestillere konjakk i det 16. århundrede. Den mest fargerike er nok den om ridderen Jacques de la Croix-Maron, som i et mareritt møtte Djevelen, som ville koke ham. Det lyktes ikke Djevelen å ta livet av ham i drømmen i første omgang, men ridderen bråvåknet da Djevelen ble ordentlig arg og ville koke ham én gang til. Det skal etter sigende ha gitt ridderen inspirasjon til å destillere konjakken en ekstra gang.

Hva er det som gjør konjakk til verdens beste Brandy? Det er det mange grunner til – som for eksempel: Druene – og her er det fremdeles de tre opprinnelige druetypene som brukes. De modner sent, og har en lav alkoholprosent på ca. 8 – 9, hvilket gir tynne hvitviner, men som er som skapt for dobbelt destillering. Jorden – rundt byen Cognac ligger de fem vinområdene som leverer basismaterialet, nemlig druene. Jordbunnen er svært ulik for hvert område, og spenner fra høyt kalkinnhold til kalkstein og til dårlig leire. Kvaliteten blir bedre jo nærmere byen Cognac man er, hvilket også kommer fram på etikettene på de beste konjakkene. Rangeringen er slik: Grande-Champagne (13 766 ha) – Petite-Champagne (16 171 ha) – Borderies (4 160 ha) – Fins Bois (34 265 ha) og til slutt Bon Bois og Bois Ordinaires (19 979 ha).

Destilleringen skjer i store kobberkjeler, ”Pot Stills”, som vi også kjenner fra Single Malt Whisky. Første destillering tar ca. åtte til ti timer, og gir en fargeløs væske på ca. 24 – 30 prosent alkohol. Den neste tar ca. 12 timer, og gir en alkoholstyrke på ca. 68 – 72 prosent. Fra denne siste destilleringen bruker man kun ”hjertet” i den etterfølgende lagringen. ”Hodet og halen” blir med neste gang, altså man foretar en 2. destillering.

Lagringen skjer på eiketrefat på 270 og opp til 450 liter, laget av tre fra Troncais- eller Limoges-skogene. Lagringen kan vare fra minimum 4½ og helt opp til 60 år. Disse eiketretypene er svært porøse, og hvert år fordampes ca. 27 millioner flasker – det som man svært poetisk kaller ”englenes andel”.

Blandingen – her har hvert konjakkhus sin egen ”Master Blender”, som ved hjelp av konjakker fra flere årganger, ulike basisdruer og områder, skaper de gjenkjennelige merkevarene som vi kjenner – og som setter sammen de helt spesielle luksusutgavene.

Med i blandingsprosessen hører også tilsetning av vann, slik at vi kommer ned på mer humane 40 – 43 prosent alkohol - siden styrken på opprinnelig ca. 70 prosent ikke reduseres mye under selve fatlagringen.

Hva forteller etiketten?

Etiketten avslører om konjakken kommer fra en av de store produsentene - som f.eks. Remy Martin, Martell og Courvoisier – eller fra én av de mindre. Den kan også fortelle noe om hvor gammel den yngste delen av konjakken er – og ofte er den yngste delen mye eldre enn lovpålagt. Likevel kan det være litt av en jungel å finne fram i, siden mange av husene bruker svært fantasifulle navn – så her er prisen som regel den eneste indikatoren. De vanlige betegnelsene er:

• V.S. = Very Superior: minimum 4½ år.
• V.S.O.P. = Very Superior Old Pale: minimum 4½ - 6½ år
• X.O./Napoléon/Hors d’Age/Vielle Réserve: minimum 6½ år

Utover dette kan du finne etiketter med betegnelsen på ett av de fem vinområdene som leverer druene (se over). Med ett eneste unntak skal de være produsert 100 prosent på druer fra det området som er nevnt.

Unntaket er ”Fine Champagne”, som er en blanding av Grande og Petite Champagne, med minst 50 prosent Grande Champagne. Ordet Champagne har ikke noe å gjøre med sprudlende vin – det er rett og slett en betegnelse for ”land” av gammel romersk opprinnelse.